Glassordbok
A-klasse |
A1-3, ulike nivåer for vern mot hærverk. Tidligere beskyttelsesklasse, heter i dag P1A-P5A. |
Anløpning |
Gråaktig fuktskade på glassflaten |
Antikkglass |
Glass som ser gammelt ut. Kan være munnblåst eller maskintrukket glass som forsynes med ”riper” og blærer. |
Avskjermings- faktor |
Tall som angir forholdet mellom aktuelt glass og vanlig glass når det gjelder solvarmebegrensningen. |
Avstandsprofil |
Materiale som atskiller glassene i en forseglet rute, isolerglass. |
B-klasse |
B1-3, ulike nivåer for beskyttelse mot innbrudd. Tidligere beskyttelsesklasse, heter i dag P6B-P8B. |
Sandblåst |
Glass som er bearbeidet med små sandkorn. Matt overflate som lett blir flekket og vanskelig å holde ren. |
Blyekvivalenss |
Sammenligning mellom et røntgenbeskyttelsesglass og en blyplate. |
Brystningsglass |
Som oftest ugjennomsiktig herdet glass som skjuler bakenforliggende konstruksjon. Kan være et SGG SATINOVO- eller SGG SERALIT-glass. |
Brystningshøyde |
Høyde fra gulv eller bakke til glassets underkant. |
Bølgelengde |
Avstanden mellom to bølgedaler i en sinuskurve. |
C-klasse |
C1-5, ulike nivåer for beskyttelse mot beskytning. Tidligere beskyttelsesklasse, heter i dag BR1-BR8. |
Curtain-wall |
Ikke bærende metallkonstruksjon med glass som plasseres mellom bærende bygningsdeler. D-klasse. |
D-klasse |
D1-3, ulike nivåer for beskyttelse mot eksplosjon. Tidligere beskyttelsesklasse, heter i dag ER1-ER4. 4. |
Desibel (dB) |
Logaritmisk verdi som beskriver lydstyrke. |
Diffusjon |
Spredning av lysstrålene. |
E-klasse |
Brannklasse som innebærer beskyttelse mot røyk, gasser og flammer. |
EI-klasse |
Brannklasse som innebærer beskyttelse mot røyk, gasser, flammer og strålingsvarme. |
Ekvivalent k-verdi |
U-verdi som tilgodeser solvarmetilførsel avhengig av himmelretning. |
Emaljebelegg |
Belegg av glasspartikler, emalje og farge som sprayes eller rulles på glasset før termisk herding. |
Emisjonsfaktor |
Tall som angir et materials evne til å absorbere varme. |
EMI |
Elektromagnetisk interferenssignal, elektromagnetisk stråling som avgis av elektronisk utstyr |
EMP |
Elektromagnetisk puls. |
EMS |
Elektromagnetisk stråling. |
Etset |
Glass som er syrebehandlet. Erstatter i økende grad blastret glass. Lettere å holde rent. |
EW-klasse |
Brannklasse som innebærer beskyttelse mot røyk, gasser og flammer, gir en viss strålingsbeskyttelse. |
F-klasse |
F1-3, ulike nivåer for beskyttelse mot ulykker (personsikkerhet) Tidligere sikkerhetsklasse heter i dag 1(C)1 alt. 1(B)1. |
Falsdybde |
Beskriver hvor dypt glasset kan stikkes ned, inkludert monteringsplass.. |
Falshøyde |
Beskriver hvor tykt glasset kan være, inkludert dekklist. |
Fargegjengivelses- indeks |
Beskriver glassets fargeforandring. |
Fasadeglass |
Som oftest ugjennomsiktig og herdet glass som skjuler bakenforliggende konstruksjon, se brystningsglass. |
Feltmåling |
Støymåling på plassen for å fastslå mest forstyrrende frekvensene (Hz) og lydstyrkene (dB). |
Floatglass |
Flytglass, glassmasse som flyter ut på et tinnbad for å bli plant også på undersiden. |
Frekvens |
Antall svingninger per sekund, måles i Hertz (Hz). |
g-verdi |
Se solfaktor. |
Granulere |
Når korrekt termisk herdet glass går i stykker, granulerer det, dvs. faller sammen i små, uskarpe biter. |
Hardbelagt |
Belegg på glass som er motstandsdyktig mot riper, og som derfor kan anvendes som enkeltglass. |
Herding |
Oppvarming og rask avkjøling gir glass økt styrke gjennom innebygde spenninger (forspent glass). |
Hertz |
Enhet for lydbølgers antall svingninger per sekund. |
IR-stråling |
Langbølget stråling som ikke synes, men som varmer. |
K-verdi |
Beskriver hvor fort varmen forsvinner ut gjennom et materiale, kalles i dag U-verdi. |
Kapasitans |
Et materiales evne til å lagre varme, f.eks. kan solvarme lagres for bruk om natten. |
Kondens |
Luft som varmes opp av varmt innerglass kommer i bevegelse og kjøles ned av kaldt ytterglass. |
Konveksjon |
Luft som varmes opp av varmt innerglass kommer i bevegelse og kjøles ned av kaldt ytterglass. |
Korrigeringsfaktor U-verdi |
Tillatt U-verdiminskning med hensyn til himmelretning (soltilførsel). |
Kravkurve |
Lyddempingsevnen til et glass bedømmes i forhold til en gitt kravkurve. |
Kulderas |
Luftstrøm som skyldes at luften kjøles ned av en kald glassflate. |
Laminere |
”Lime” sammen to eller flere glass ved hjelp av plastfolie. |
Lavemisjonsglass |
Glass som bremser romvarmevandringen ved å ha et lavt emisjonstall. |
Lehrovn |
Avkjølingsovn som følger rett etter tinnbadet ved floatglassproduksjon. |
LES-mål |
Lehr-end-size er normale produksjonsmål for floatglass (normalt mål er 6000 x 3210 mm). |
Lydtrykk |
Hvor sterk en tone er, målt i desibel (dB). |
Lysrefleksjon (LR) |
Mengden synlig lys som reflekteres utover i % av utvendig belastning. |
Lystransmisjon (LT) |
Mengden synlig lys som passerer glasset i % av utvendig belastning. |
Mykbelagt |
Belegg på glass som er mottakelig for riper, og som derfor bare kan anvendes i isolerglass. |
Ornamentglass |
Valset glass som er forsynt med mønster for å gjøre det vanskelig å se inn, kalles også støpeglass. |
Primær energirefleksjon |
Den solvarmen som reflekteres direkte utover i % av utvendig belastning. |
Primær energitransmisjon |
Den solvarmen som passerer direkte gjennom glasset i % av utvendig belastning. |
Pyrolyse |
Metode til å belegge glass gjennom spraying på varmt glass. |
Randeffekt |
Kondens på innerglassets kanter pga. for dårlig U-verdi og lav utendørstemperatur. |
Resulterende U-verdi |
Et vindus totale U-verdi etter at rammens og glassets U-verdi er vektet sammen. |
Rm-verdi |
Lyddempingsevnen til et glass uten hensyn til kravkurve (en aritmetisk middelverdi). |
Rw-verdi |
Lyddempingsevnen til et glass justert i forhold til en gitt kravkurve (laboratorieverdi). |
Sekundær energirefleksjon |
Den solvarmen som absorberes i glasset og som deretter reflekteres utover. |
Sekundær energitransmisjon |
Den solvarmen som absorberes i glasset og som deretter ledes innover. |
Shading coefficient |
Tall som angir forholdet mellom aktuelt glass og vanlig glass når det gjelder solvarmebegrensningen. |
Silikonforseglet rute |
Isolerglass med silikon i stedet for polysulfid beregnet på structural glazing (limet eksponeres for sollys). |
Sikkerhetsglass |
De vanligste typene er termisk herdet glass og laminert glass. SGG SECURIT og SGG STADIP. |
Sikkerhetsspeil |
Speil som på baksiden er forsynt med en seig plastfolie som holder sammen glasskårene ved skade. |
Sjablongtrykk |
Metode som benytter duk, fargemasse og herding for å gi glass et varig mønster eller tekst i en eller flere farger, SGG SERALIT. |
Solfaktor |
Tall som angir forholdet mellom aktuelt glass og en åpning uten glass. Kalles også g-verdi. |
Sputtering |
Metode til å belegge glass ved i et vakuumkammer å bombardere overflaten med metallpartikler. |
Structural glazing |
Glasskonstruksjon uten utvendige profiler. |
Stråling |
Usynlig energiforflytning i form av bølger (synlig lys blir først synlig når det reflekteres). |
Støpeglass |
Valset glass som er forsynt med mønster for å gjøre det vanskelig å se inn, kalles også ornamentglass. |
U-verdi |
Tall som beskriver hvor fort varmen forsvinner ut gjennom et materiale, W/m2K (Watt per m2 og grad Kelvin). |
UV-stråling |
Kortbølget, usynlig stråling som kan gi solforbrenning, bleking av f.eks. tekstiler. |
Varmeabsorpsjon |
Den mengden varme som fester seg i glasset i % av den utvendige belastningen. |